Konsept

LIAF 2019 henter inspirasjon fra mylderet av innvånere, materialer, strabaser og prosesser som holder til og foregår innenfor den ekstra vide tidevannssonen som omslutter Lofotøyene. Det åpnes opp for fire samtaler i dialog med dette miljøet, for å observere det avta og utvide seg, og for å følge overgangene i floa og fjæra.

Tidevannssonen er åsted for kontinuerlige ankomster og avganger, og for det som blir borte og det som kommer til syne igjen. Den er nabo med den mektige Moskenesstraumen, og alltid under påvirkning av månen. På denne terskelen mellom land og hav kommer drivgods og adspredt avfall til syne; i tillegg rommer den noen av jordens mest hardføre og eldste planter og dyr – organismer som er gjenstand for de uforutsigbare naturkreftene, liv som rutinemessig må tåle ekstreme variasjoner i temperatur, saltinnhold, oksygennivå, lys og rom. Blant dem kryper sjøstjernen – med ett øye på hver arm, et vitne til flere begivenheter på samme tid.

LIAF blir nå realisert langs kysten i både de vestre og østre delene av Lofoten. Siden oktober 2018 har biennalen initiert et sett med samarbeid med flere kunstnere som vil gi seg i kast med langsiktige engasjement med ulike steder på øyene. Et utvalg av de inviterte deltakerne vil ta del i gjestekunstneropphold på mellom tre til fem måneder, og utarbeide produksjoner og arrangementer i de lokale settingene. De kuratoriske armene til LIAF både veileder og blir veiledet av disse stedene ‒ og av de kunstneriske ideene og prosessene ‒ etter hvert som kunstnerne setter i gang med arbeidet. Disse aktivitetene vil danne grunnlaget for en utstilling og et offentlig program som vil pågå fra 30. august til 29. september 2019.

LIAF består av fem armer: Rett fra kilden er armen som betrakter motstandsdyktighet, fellesskap, beskjeder og kommunikasjon fra menneskelige og annet-enn-menneskelige perspektiver. Tenke tidevann, sanse skala retter oppmerksomheten mot (naturlige) fenomener og mekanismene som hendelser blir sanset og målt igjennom. Plask, stress og tøyelighet er armen som ser på menneskelig og ikke-menneskelig migrasjon, sesongbasert turisme, plass, konkurranse og sykluser. Matte, materie og kropp observerer forholdene og spenningene mellom den menneskelige kroppen, solid materie, algoritmer, gravitasjon og statistikk. Den femte, ikke-navngitte, armen er dedikert til det uspesifiserte.

LIAF 2019s kuratorgruppe (Hilde Methi, Neal Cahoon, Karolin Tampere, og Torill Østby Haaland) er opptatt av hvordan de kuratoriske armene gir mulighet for en åpen og organisk prosess som kan være med på å gi energi og tilstedeværelse over tid i forkant av, og gjennom hele festivalen. Med gjestekunstneroppholdene undersøkes det hvordan man kan skape nytt samhold og ny kunnskap som kan virke styrkende for ulike møter og samtaler med det lokale som utgangspunkt.