Anna Boberg og kunstnerhuset i Lofoten

Kunstnere:

Visningssteder:

Uten tittel, landskap i Reine, Lofoten, ca 1912
Olje på lerret, 38,5×29 cm.

Maleriet er lånt ut av William Hakvaag

Anna Boberg (1864–1935) var en kunstner som jobbet i Lofoten på jevnlig basis.

I takt med tidevannets sykliske bevegelser, har kunstnere kommet og gått til og fra Lofoten. I Svolvær er det Kunstnerhuset på Svinøya som har vært og fortsatt er det viktigste stedet for gjestekunstner-opphold, blant annet for kunstnere som tar del i LIAF.

Hvis man tilbringer litt tid i dette huset, blir man ganske snart oppmerksom på en skikkelse ved navn Anna
Boberg. Portretter av henne henger i biblioteks- og spiseområdet i huset. Som en slags polfarer av en plein air-kunstner poserer hun fullt kledd opp i selskinnsklær. I et av fotografiene er det våkne blikket hennes rettet mot den som antagelig er i ferd med å gjøre det egentlige portrettet av henne; et som ikke avslører den hvite bakgrunnen som et laken, og som må ha gjort illusjonen om den polfarende kunstneren i isødet komplett.

Anna levde imidlertid opp til den romantiske myten om kunstneren som eventyrer. Den første gangen hun kom hit til Lofoten, var til fots over fjellene hele veien fra Kiruna i 1901. Det var møtet med dette stedet som virkelig satte fart i den kunstneriske produksjonen hennes, og hun oppholdt seg her over lengre perioder de neste tiårene.

Maleriet som presenteres som en del av LIAF-utstillingen er malt på Reine, antageligvis i 1912, i forbindelse med en reise dit sammen med fiskeriinspektøren. På denne tiden hadde Anna begynt å male med grove strøk og tykke malingslag. Hun nærmest formet landskapet med penselen, og lot båtene gli i ett med det. Forgrunnen, her i form av en delvis snøbelagt fjære, tar på karakteristisk vis opp store deler av bildet. Den er med på å understreke hennes egen tilstedeværelse i landskapet, samtidig som den gjør det enklere å bestemme hvor i Lofoten bildene hennes er malt.

I likhet med de andre såkalte Lofotmalerne, var Anna opptatt av å formidle dette stedet for et større Europa. Derfor tok hun med seg så og si alle bildene sine hjem til Sverige. Men Annas tilknytning til Lofoten skapte ringvirkninger som gikk utover det å ta med seg Lofotlandskapet ut. Portrettet hennes henger på Kunstnerhuset på grunn av hennes engasjement for kunstnerisk virksomhet i Lofoten, og det faktum at hun la grunnsteinen for det viktige oppholds- og arbeidsstedet for kunstnere som Kunstnerhuset er. I 1904 fikk hun sin arkitektmann til å tegne et atelier på Svinøya, ved innløpet til Svolvær havn. Det ble senere skjenket til den norske billedkunstnerorganisasjonen, og det fungerte som et svensk/norsk kunstnerhus fram til krigen. Da ble det revet. I 1952 ble det erstattet med det større kunstnerhuset som ligger på en høyde på en annen del av Svinøya. Gjennom gjestebøkene får man et inntrykk av hva dette stedet har betydd for et mangfold av gjestende kunstnere opp gjennom tidene, og hvor viktig arven fra Anna Boberg fortsatt er i dag.