Visit the LIAF Archive Website

Damla Kilickiran

Kunstnere:

Visningssteder:

Anteckningar i rymd, 2015
78 tegninger, 30×30 cm. Skulptur i tre, 2×4 m.

Anteckningar i rymd er en serie tegninger som har oppstått i daglige seanser der språket settes i parentes. De kan forstås som en slags analogi til eksperimenter som har foregått innen parapsykologien siden 1950-tallet, der ytre inntrykk reduseres for at noe annet skal kunne tre fram. Det som trer fram er en skjult økologi i form av psykiske plantegninger fra en kroppslig tilstand som kan sammenlignes med meditasjon. Blikket har vendt seg tilbake mot seg selv.

Mer spesifikt har Damla tatt utgangspunkt i C.G. Jungs begrep ”individuasjon”. Ifølge Jung er individuasjon en konstant psykologisk prosess som er karakteristisk for dannelsen av “selvet”, og som er med på å utvikle kroppens egen billedproduksjon. Denne billedproduksjonen foregår først og fremst i drømmen og gjennom det Jung kaller synkronisiteter. Begge disse fenomenene bryter med en lineær forståelse av forholdet mellom kroppen og resten av verden; kroppen og verden rundt er snarere en del av samme helhet enn to separate enheter. Resultatet blir en menings-produksjon som unndrar seg en årsak-virkningsmodell, og som på mange måter står nærmere den levde erfaringen enn den logikken som preger samfunnet vi lever i i dag.

Psykografier, 2018
4 animasjoner med variabel varighet; 10 min 49 sek, 8 min 10 sek, 6 min 11 sek, 6 min 39 sek. Konstruksjon med betongrester og tre, 450 (l) × 246 (h) × 383 (b) cm.

Tause animasjoner sonderer rommet og fremstår som avtrykk fra søkende sinnsstemninger. Damlas projeksjoner består av digitalt bearbeidede bilder hentet fra samtidens kollektive minnearkiv:kyberrommet. De abstraherte glyf-lignende figurene gir assosiasjoner til det transcendentale, til matematiske former som møbiusbåndet eller vesica piscis og til fabeldyr som Fugl Fønix.

Historisk sett har psykografen som spiritistisk verktøy blitt reinkarnert i ulike former. De oppstår ved hjelp av et medium i transetilstand, og fungerer som transkripsjoner av forbindelsen mellom den materielle verden og de parallelle sfærene. I nyere tid har den blitt kjent som automatskrift eller automatisme gjennom surrealistbevegelsen, som brukte den til å få kontakt med det underbevisste. I Damlas psykografier er rommet og de projiserte figurene sammen med på å skape et semiotisk landskap i endring; et landskap som kun kan leses der språket tar slutt. Denne parallelle fortellingen belyser ikke hva rommet har vært eller hva det skal bli, men snarere de materielle egenskapene som er rommets egentlige fundament, dets kropp og alfabet.

Damla Kilickiran (f. 1991) er en kunstner som bor og jobber i Oslo.