To LIAF-kunstnere, Toril Johannessen og Michaela Casková, deltar på et storskala forskningstokt på jakt etter noe fysisk bittelite, men betydningsmessig enormt for det marine økosystemet: zooplanktonet Calanus.
LIAF-kunstnerne er med forskningsfartøyet Helmer Hanssen fra 27. april til 12. mai, en liten periode av forskningstoktet STRESSOR (Collaborative Studies of Two Resource Ecosystems in Shelf, Slope og Oceanic Regions of the Norwegian and South China Seas). Målet med dette toktet, som er et større samarbeidsprosjekt på tvers av institusjoner og landegrenser, er å se nærmere på disse små, men essensielle skapningene.
Målet formuleres slik av marinbiolog Sünnje Basedow, dr. Scient, UiT:
“I dette prosjektet vil vi studere de fysiske forholdene i havet og hvordan virveldannelse påvirker fordeling av næringsstoffer, de biologiske prosessene knyttet til planteplanktons dynamikk, stim og svermdannelse hos åte (struktur hos dyreplankton) og energioverføringen i økosystemet. Alle disse prosessene er relatert til naturlige og antropogene stressfaktorer.”
Studien finner sted i et høyproduktivt område utenfor Lofoten-Vesterålen, der kontinentalsokkelen ligger nær land, og hvor arter vandrer mellom havområdene og kystfjordene. Det er også et område hvor store overflateflak av zooplankton-arten calanus finmarchicus, raudåte, ble påvist i 2017 og 2018. Disse små krepsdyrene har blitt kalt “hovedrolleinnehaverne i Norskehavets økosystem” fordi de er en avgjørende matkilde til fisk og sjøpattedyr. Det er mye å lære og se frem til i den store studien som nå er i gang. At denne studien har så stor skala kommer ikke bare av at det samles inn data på Helmer Hanssen, men også av et utstrakt samarbeid med andre prosjekter og datainnsamling via andre plattformer. Gjennom Glider-prosjektet (ledet av Akvaplan-niva) vil opptil tre andre, autonome plattformer ta prøver i området og samle svært verdifulle data, som forskerlaget på Helmer Hanssen kan benytte i studien.
De to kunstnerne som deltar i toktet har interessefelt som gjør at de kan dykke inn i vitenskap og økologi fra unike vinkler. Torils arbeid har ofte elementer av historiefortelling i seg, med et blikk på hvordan vitenskap sameksisterer med andre kunnskapssystemer. Michaela har en dyp interesse for værmeldinger, tall og data, og for hvordan disse faktisk føles. Arbeidene deres presenteres i september, under LIAF i Svolvær.
Foto:
Topp venstre: Fra den offisielle bloggen, ved Sofia Aniceto
Bunn venstre: Fra den offisielle bloggen, ved Michaela Casková
Bilde høyre: FF Helmer Hanssen, foto ved Trine Holm Larsen/UiT
Om studien
Stressor er et norsk-kinesisk samarbeidsprosjekt som ser på raudåtas utbredelse, utfordringer og mye mer. Den finansieres av Kinas nasjonale vitenskapsstiftelse og Norsk forskningsråd, og går fra 2019 til 2021.
Følg jevnlige oppdateringer fra toktet på den offisielle bloggen!
Hvorfor Lofoten og Sørkinahavet?
Havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms, og den tettbefolkede Guandong-regionen, er karakterisert som høyproduktive sokkelområder. Begge områdene har tradisjonelle fiskerier med stor betydning for lokalbefolkningen og regionene, og stor lokal, regional og internasjonal maritim trafikk. Sørkinahavet og havet utenfor Nord-Norge påvirkes av klimaendringer og potensiell forurensning og støy fra maritim trafikk, fiskeri og petroleumsvirksomhet, og i tillegg er områdene utenfor Kina påvirket av forurensning fra storbyene.
